C-vitamin og kreft: status for vitenskapelig forskning

Sammenhengen mellom vitamin C og kreft er ett av de mest kontroversielle og fascinerende emnene i moderne medisinsk forskning. Siden de banebrytende studiene av Linus Pauling og Ewan Cameron på 1970-tallet har vitenskapelig forskning gjort betydelige fremskritt og avdekket komplekse virkningsmekanismer og lovende resultater.

Hva rapporterte Pauling og Cameron på 1970-tallet?

De publiserte i PNAS i 1976 data fra 100 pasienter som fikk 10 g intravenøst C-vitamin daglig, med en median overlevelse 4,2 ganger lengre enn i kontrollgruppen. En oppfølging på 1 000 pasienter i 1978 pekte samme vei.

I 1976 publiserte Dr. Ewan Cameron (skotsk kirurg) og Linus Pauling i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) resultatene av sin studie på 100 terminale kreftpasienter behandlet med 10g intravenøst vitamin C per dag.

Konklusjonene deres viste en median overlevingstid 4,2 ganger lengre i vitamin C-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen. I 1978 bekreftet en tilleggsstudie på 1.000 pasienter disse resultatene med et enda gunstigere overlevingsforhold.

Disse publikasjonene skapte først enorm begeistring, deretter en voldsom kontrovers da to kliniske studier fra Mayo Clinic (1979, 1985) ikke kunne reprodusere resultatene. Den grunnleggende forskjellen, ofte ignorert på den tiden: Mayo Clinic brukte oral vei, ikke intravenøs.

Hvorfor gir oral og intravenøs tilførsel så ulike nivåer?

Fordi tarmopptaket metter seg. Levine et al. (2004) viste at plasma stopper rundt 80 µmol/L ved 200–400 mg oralt, mens intravenøs tilførsel omgår metningen og kan nå 14 000 µmol/L.

I 2004 avslørte en banebrytende studie i Annals of Internal Medicine av Levine et al. (NIH, Bethesda) årsaken til forskjellen mellom de to protokollene:

• Oral vei begrenses av intestinal absorpsjon — plasmakonsentrasjonen mettes ved ca. 80 µmol/L for en dose på 200-400mg
• Intravenøs vei omgår denne metningen og kan oppnå plasmakonsentrasjoner på 14.000 µmol/L
• Selektiv toksisitet mot kreftceller observeres bare fra 1.000 µmol/L, en konsentrasjon utilgjengelig via oral vei

📚 Referanse: Levine M et al. Vitamin C pharmacokinetics in healthy volunteers. Ann Intern Med. 2004. | Chen Q et al. Pharmacologic ascorbic acid concentrations selectively kill cancer cells. PNAS. 2005.

Hvilke mekanismer er beskrevet i laboratoriet?

In vitro og i dyrestudier er det beskrevet dannelse av cytotoksisk hydrogenperoksid ved høye konsentrasjoner og hemming av HIF-1α. Dette er laboratoriefunn, ikke dokumentert klinisk effekt hos mennesker.

In vitro- og dyrestudier har identifisert flere mekanismer der vitamin C i høy konsentrasjon kan utøve en kreftbekjempende virkning:

Hva sier de nyere kliniske studiene?

De er små fase I- og II-studier. Ma et al. (2014) fant at intravenøst C-vitamin var trygt sammen med standard cellegift ved brystkreft og bedret livskvaliteten; Welsh et al. (2013) studerte glioblastom.

Flere fase I og II kliniske studier er gjennomført de siste årene med oppmuntrende resultater:

• Ma et al. (2014) — Journal of Clinical Oncology: Fase I studie ved brystkreft — intravenøst vitamin C er trygt kombinert med standard kjemoterapi (Karboplatin + Paklitaksel) og forbedrer livskvaliteten.
• Welsh et al. (2013) — Cancer Chemotherapy and Pharmacology: Studie på glioblastom — intravenøst vitamin C forbedrer progresjonsfri overlevelse kombinert med strålebehandling og temozolomid.
• Carr AC et al. (2015) — Oncotarget: Observasjonsstudie hos pasienter med avansert kreft — signifikant reduksjon av bivirkninger av kjemoterapi.
• Mikirova og Hunninghake (2014) — Journal of Translational Medicine: Meta-analyse av 7 kliniske studier — reduksjon av kjemoterapitoksisitet og forbedring av livskvalitet.

Hva mener kreftmyndighetene om høye doser?

NCI erkjenner at høye konsentrasjoner er cytotoksiske in vitro og at høydose intravenøs tilførsel er trygg i fase I og II, men understreker at mer forskning trengs for å fastslå klinisk effekt.

Det amerikanske National Cancer Institute (NCI) anerkjenner offisielt i sitt informasjonsark at:

• In vitro-studier viser at høye konsentrasjoner av vitamin C er cytotoksiske for ulike typer kreftceller
• Kliniske fase I og II studier har demonstrert sikkerheten ved høye doser intravenøst vitamin C
• Ytterligere forskning er nødvendig for å fastslå klinisk effektivitet

Det franske Institut National du Cancer (INCa) inntar en lignende posisjon: anerkjennelse av pågående forskning uten offisiell anbefaling på dette stadiet.

Hva viser befolkningsstudiene om kosthold og risiko?

De viser assosiasjoner, ikke årsakssammenheng. Metaanalyser knytter høyt inntak av C-vitaminrik frukt og grønt til lavere risiko for enkelte kreftformer, og EPIC-studien med 500 000 deltakere fant en omvendt sammenheng.

Uavhengig av det terapeutiske spørsmålet antyder mange epidemiologiske studier en sammenheng mellom høyt vitamin C-inntak via kosthold og reduksjon av risikoen for visse kreftformer:

• Meta-analyser som viser reduksjon av risikoen for mage-, kolorektal-, lunge- og munnkreft i forbindelse med høyt inntak av vitamin C-rike grønnsaker og frukt
• EPIC-studien (500.000 europeiske deltakere) — omvendt assosiasjon mellom vitamin C-inntak og visse kreftformer
• Mekanismer: reduksjon av oksidativ DNA-skade, hemming av dannelse av karsinogene nitrosaminer

Hva kan man konkludere med i dag?

At forskningen fortsatt er i utvikling. Som kosttilskudd har C-vitamin en god sikkerhetsprofil og bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress.

Forskning på vitamin C og kreft er i full utvikling. Som kosttilskudd har vitamin C en utmerket sikkerhetsprofil og bidrar utvilsomt til immunhelse og beskyttelse mot oksidativt stress, en anerkjent faktor i karsinogenese.

Som Pauling sa: "Vitamin C er ikke et medikament mot kreft — det er et essensielt næringsstoff hvis mangel fremmer kreft."

FAQ

Referanser: Cameron E., Pauling L. (1976). PNAS. | Levine M et al. (2004). Ann Intern Med. | Chen Q et al. (2005). PNAS. | Ma Y et al. (2014). JCO. | Welsh JL et al. (2013). Cancer Chemotherapy and Pharmacology. | NCI. High-dose Vitamin C (PDQ). | INCa (2020). Compléments alimentaires et cancer.