Det er vanskelig å forestille seg at en enkel molekyl — L-askorbinsyre — kunne desimere hele hærer, forårsake revolusjoner i sjøfart og gi sin oppdager en Nobelpris. Historien om vitamin C er ett av de mest fascinerende vitenskapelige epene i menneskeheten.
Hva er skjørbuk, og hvorfor rammet den sjøfolk?
Skjørbuk skyldes alvorlig mangel på C-vitamin og gir blødende tannkjøtt, blødningsflekker i huden, vonde ledd og ekstrem tretthet. Under oppdagelsesreisene på 1400–1700-tallet var den sjøfolkenes viktigste dødsårsak.
Skjørbuk er en sykdom forårsaket av alvorlig mangel på vitamin C. Symptomene er skremmende: blødende og løsnet tannkjøtt, hud dekket av blødende flekker, smertefulle ledd, ekstrem tretthet, depresjon, deretter død av intern blødning eller infeksjon.
Under oppdagelsesreisenes epoke (1400-1700-tallet) var skjørbuk den viktigste dødsårsaken blant sjøfolk. Man anslår at i denne perioden drepte skjørbuk mer enn to millioner sjøfolk — langt mer enn stormer, sjøslag og alle andre plager til sammen.
- Ekspedisjonen til Vasco da Gama (1497-1498): 100 av 160 menn døde av skjørbuk
- Ekspedisjonen til Magellan (1519-1522): av 270 som dro, kom bare 18 tilbake
- Sjuårskrigen (1756-1763): Royal Navy mistet flere menn til skjørbuk enn i kamp
Hva viste James Linds forsøk i 1747?
Lind delte 12 sjøfolk med skjørbuk i seks grupper om bord på HMS Salisbury og ga hver gruppe sitt middel. Bare de to som fikk appelsiner og sitron ble bedre — historiens første kontrollerte kliniske studie.
I 1747 gjennomførte den skotske marinkirurgen James Lind det som regnes som den første kontrollerte kliniske studien i medisinens historie. Om bord på HMS Salisbury delte han 12 sjøfolk med skjørbuk inn i 6 grupper på 2 og ga dem ulike midler:
- Gruppe 1: sider
- Gruppe 2: fortynnet svovelsyre
- Gruppe 3: eddik
- Gruppe 4: sjøvann
- Gruppe 5: krydder og bygg
- Gruppe 6: to appelsiner og en sitron per dag
Resultat: bare de to sjøfolkene i gruppe 6 ble raskt friske. Lind publiserte sine funn i 1753 i sin Avhandling om Skjørbuk. Dessverre tok det 40 år for det britiske Admiralitetet å offisielt vedta hans anbefalinger.
I 1795 innstilte Royal Navy endelig obligatorisk sitronrasjon for alle sine sjøfolk — noe som ga dem tilnavnet "Limeys" som fortsatt brukes i dag.
"Naturen har gitt meg i appelsinen og sitronen det eneste og sanne middel mot skjørbuk."
— James Lind, 1753
Hva oppdaget Holst og Frölich i 1907?
De to nordmennene fant at marsvin utvikler en sykdom identisk med menneskelig skjørbuk uten fersk frukt og grønnsaker. Marsvinet ble dermed dyremodellen som gjorde molekylet mulig å finne.
I 1907 oppdaget to nordmenn — Axel Holst og Theodor Frölich — ved et uhell at marsvin (i motsetning til de vanlige laboratoriumrottene) utvikler en sykdom identisk med menneskelig skjørbuk når de er fratatt ferske grønnsaker og frukt.
Dette er en sentral oppdagelse: marsvinet blir den uunnværlige dyremodellen for å studere skjørbuk og snart identifisere molekylet som forhindrer det.
Hvem fant på ordet «vitamin»?
Den polske biokjemikeren Casimir Funk foreslo begrepet i 1912, satt sammen av vita (liv) og amin. Han antok at det fantes flere slike stoffer, hvert knyttet til sin egen mangelsykdom.
I 1912 foreslo den polske biokjemikeren Casimir Funk begrepet «vitamin» (av vita = liv, og amine = nitrogenforbindelse) for å betegne disse organiske stoffene som er uunnværlige i svært små mengder for liv og helse. Han forutså eksistensen av flere vitaminer og assosierte dem med ulike mangelsykdommer.
Hvem fikk Nobelprisen for C-vitamin?
Ungareren Albert Szent-Györgyi, som i 1928 isolerte stoffet han kalte heksuronsyre fra binyrer og sitronsaft. I 1933 fikk det navnet askorbinsyre, og i 1937 kom Nobelprisen.
Oppdagelsen av den kjemiske strukturen til vitamin C tilskrives den ungarske biokjemikeren Albert Szent-Györgyi von Nagyrápolt (1893-1986). I 1928 isolerte han fra binyrer av storfe og sitronsaft et stoff han først kalte «heksuronsyre».
I 1932 demonstrerte den amerikanske forskeren Charles Glen King samtidig at denne heksuronsyren er antiskjørbuk-midlet. I 1933 ble stoffet omdøpt til askorbinsyre (av a- privativt og scorbutus = skjørbuk).
I 1937 mottok Albert Szent-Györgyi Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av vitamin C og dets rolle i biologiske oksidasjonsprosesser.
Når ble C-vitamin tilgjengelig for alle?
Tadeus Reichstein klarte den første storskala syntesen i 1933, og prosessen brukes fortsatt i endret form. Fra 1940–50-tallet ble syntetisk C-vitamin billig nok til å nå den brede befolkningen.
Samme år 1933 lyktes den sveitsiske kjemikeren Tadeus Reichstein med den første storskalerte kjemiske syntesen av vitamin C, ved en prosess som fortsatt brukes i dag (modifisert Reichstein-prosess). Dette gjennombruddet muliggjør billig industriell produksjon.
Fra 1940-50-tallet ble syntetisk vitamin C tilgjengelig for den brede befolkning. Det ble tilsatt mange matvarer og markedsført som kosttilskudd over hele verden.
Hvorfor kan ikke mennesket lage sitt eget C-vitamin?
Fordi GULO-genet vårt muterte for rundt 60 millioner år siden. Mennesker, andre primater, marsvin og enkelte flaggermus mistet dermed evnen de fleste pattedyr har til å danne C-vitamin i leveren.
De fleste pattedyr syntetiserer sitt eget vitamin C i leveren fra glukose. Mennesket, andre primater, marsvin og noen flaggermus har mistet denne evnen på grunn av en mutasjon i GULO-genet (L-gulonolaktoneoksidase), som skjedde for ca. 60 millioner år siden.
På den tiden levde våre primateaner i tropiske skoger fulle av vitamin C-rike frukter — endogen syntese var ikke evolusjonsmessig fordelaktig og energiressurser kunne tildeles andre steder.
Hva er milepælene i C-vitaminets historie?
Fra Vasco da Gamas mannskap i 1497 til Linds studie i 1747, den britiske sitronrasjonen i 1795, marsvinmodellen i 1907, ordet «vitamin» i 1912 og Reichsteins syntese i 1933.
| Dato | Hendelse |
|---|---|
| 1497 | Vasco da Gama — 100 sjøfolk døde av skjørbuk av 160 |
| 1747 | James Lind — Første kontrollerte kliniske studie, oppdagelse av sitrusfrukter |
| 1795 | Royal Navy — Obligatorisk sitronrasjon for britiske sjøfolk |
| 1907 | Holst & Frölich — Marsvin-modell for skjørbuk |
| 1912 | Casimir Funk — Oppfinnelse av begrepet «vitamin» |
| 1928 | Albert Szent-Györgyi — Isolering av heksuronsyre (vitamin C) |
| 1933 | Reichstein — Første industrielle kjemiske syntese |
| 1937 | Nobelprisen i medisin til Albert Szent-Györgyi |
| 1954 | Nobelprisen i kjemi til Linus Pauling |
| 1970 | Pauling — Publisering av Vitamin C and the Common Cold |
| 2004 | NIH — Oppdagelse av farmakokinetisk forskjell IV vs oral |
| 2013 | Cochrane meta-analyse — Validering av effekten på forkjølelse |
| 2017 | Carr & Maggini — Omfattende gjennomgang av immunmekanismer |
FAQ
Referanser: Lind J. (1753). A Treatise of the Scurvy. | Holst A., Frölich T. (1907). J Hyg. | Funk C. (1912). J State Med. | Szent-Györgyi A. (1937). Nobel Lecture. | Carr AC, Maggini S. (2017). Nutrients. | Hemilä H, Chalker E. (2013). Cochrane Database Syst Rev.
