Linus Carl Pauling
28. februar 1901 — 19. august 1994
Nobelprisen i kjemi (1954) · Nobels fredspris (1962)
Et av de få menneskene som noensinne har mottatt to udelede Nobelpris
Hvem var Linus Pauling?
En amerikansk forsker født i Oregon i 1901, som preget både strukturkjemi, molekylærbiologi og biokjemi. Han beskrev proteinenes alfahelix og viste at sigdcellesykdom er en molekylær sykdom.
Linus Carl Pauling er en av de mest strålende vitenskapsmennene på 1900-tallet. Født i 1901 i Oregon (USA) revolusjonerte han ulike felt som strukturkjemi, molekylærbiologi, biokjemi og til og med medisin.
Hans vitenskapelige bidrag er betydelige:
- Oppdagelse av hybrid kjemisk binding og molekylær resonans
- Oppklaring av alfahelix-strukturen til proteiner
- Oppdagelse av at sigdcellesykdom er en molekylær sykdom
- Banebrytende arbeid om DNA-struktur (før Watson og Crick)
- Pasifistisk engasjement mot atmosfæriske atomprøvesprengninger
Det vitenskapelige samfunnet betrakter ham som en av de største kjemikerne noensinne. Albert Einstein selv hadde stor respekt for ham.
Hva fikk Pauling Nobelprisen i kjemi for?
For arbeidet med den kjemiske bindingens natur og hvordan den forklarer strukturen i komplekse molekyler. Hovedverket «The Nature of the Chemical Bond» fra 1939 er blant kjemiens mest siterte bøker.
I 1954 mottok Linus Pauling Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid om den kjemiske bindingens natur og dens anvendelse i oppklaringen av strukturen til komplekse molekyler. Dette fundamentale arbeidet ble publisert i hans hovedverk "The Nature of the Chemical Bond" (1939), en av de mest siterte kjemibøkene i historien.
Hans forskning la grunnlaget for moderne kjemi og åpnet veien for molekylærbiologi.
Hvorfor fikk Pauling også Nobels fredspris?
For kampen mot atomprøvesprengninger: han samlet over 11 000 underskrifter fra forskere til sin petisjon. Dermed ble han en av de svært få som har mottatt to udelte Nobelpriser.
Åtte år senere, i 1962, mottok Pauling Nobels fredspris for sitt engasjement mot kjernefysisk spredning og sitt plaidoyer for en internasjonal traktat som forbød atmosfæriske atomprøvesprengninger. Han hadde samlet mer enn 11.000 underskrifter fra forskere over hele verden til sin petisjon mot atomprøvesprengninger.
Pauling blir dermed et av de svært sjeldne individene som mottok to udelede Nobelpriser — en utmerkelse han bare deler med Marie Curie i denne kategorien.
Hvor mye C-vitamin tok Linus Pauling selv?
Fra 1966 økte han gradvis fra 3 g til 12 g per dag, inspirert av biokjemikeren Irwin Stone. Det er rundt 150 ganger de anbefalte daglige inntakene, og engasjementet gjorde ham både berømt og omstridt.
På 1960-70-tallet vendte Pauling seg mot et emne som skulle endre hans omdømme til det bedre og verre: vitamin C. Fra 1966, etter å ha lest biokjemikeren Irwin Stones arbeid, begynte han å ta massive doser vitamin C — først 3g, deretter gradvis opp til 12g per dag, altså 150 ganger de anbefalte daglige inntakene.
"Jeg tar 18.000 mg vitamin C hver dag. Jeg er nå 78 år og føler meg bedre enn noensinne. Vitamin C er midlet som mangler i vår sivilisasjon."
— Linus Pauling, 1979
Hvilke bøker skrev Pauling om C-vitamin?
«Vitamin C and the Common Cold» (1970) ble straks en bestselger, fulgt av en utvidet utgave om influensa i 1976 og «Cancer and Vitamin C» sammen med dr. Ewan Cameron i 1979.
- 1970 — Vitamin C and the Common Cold: Hans første populærvitenskapelige verk som hevder at høye doser vitamin C (1g til 3g per dag) signifikant reduserer hyppigheten og varigheten av forkjølelse. Boken blir umiddelbart en bestselger.
- 1976 — Vitamin C, the Common Cold and the Flu: Fortsettelse av hans første verk, utvidet til influensainfeksjoner.
- 1979 — Cancer and Vitamin C (co-skrevet med Dr. Ewan Cameron): Publisering av resultatene fra en klinisk studie ved Vale of Leven Hospital (Skottland) som viser forlenget overlevelse hos kreftpasienter behandlet med høye doser intravenøst vitamin C. Denne revolusjonerende studien ble bestridt, men gradvis rehabilitert.
- 1986 — How to Live Longer and Feel Better: Hans mest komplette populærvitenskapelige verk, der han forsvarer et ortomolekylært regime med vitamintilskudd.
Hvorfor ble Pauling kritisert av legestanden?
Fordi Mayo Clinic-studiene fra 1978 og 1985 ikke bekreftet resultatene hans, og fordi han forlot sitt eget fagfelt for å uttale seg om medisin. Standpunktene ble regnet som for ytterliggående.
Det medisinske establishmentet tar imot Paulings arbeid om vitamin C med skepsis, ja til og med fiendtlighet. Kritikkene er mange:
- De kliniske studiene ved Mayo Clinic (1978, 1985) bekrefter ikke hans resultater om kreft
- Han kritiseres for å gå utenfor sitt ekspertiseområde (kjemi) for å entre medisinen
- Hans standpunkter anses som for ekstremistiske av det konvensjonelle medisinske samfunnet
- Han assosieres noen ganger med alternativ medisin, noe som skader hans troverdighet
Pauling, urørlig, svarte at kritikerne hans ikke hadde lest hans publikasjoner og at de motstridende studiene brukte andre protokoller enn hans (særlig utilstrekkelige doser og orale former i stedet for intravenøse for kreft).
Har forskningen gitt Pauling rett i ettertid?
Delvis. Han døde i 1994, 93 år gammel, og flere av intuisjonene hans har siden fått støtte — blant annet en NIH-studie fra 2004 om at intravenøs tilførsel gir helt andre plasmanivåer enn oral.
Pauling døde i august 1994, 93 år gammel, av prostatakreft. Helt til slutten tok han sine daglige 12g vitamin C. Han hadde forutsagt at vitamin C ville bidra til å forlenge hans levealder, og han levde faktisk over 90 år i god helse.
Siden hans død har mye forskning gradvis validert flere av hans intuisjoner:
- NIH (National Institutes of Health) publiserte i 2004 en studie som viste at intravenøst vitamin C oppnår plasmakonsentrasjoner 50 til 100 ganger høyere enn oral vei, noe som åpnet veien for onkologiske anvendelser.
- Studier fra University of Kansas og NIH viste cytotoksiske effekter av vitamin C ved høy konsentrasjon på kreftceller.
- Cochrane meta-analysen fra 2013 bekreftet at vitamin C reduserer varigheten og alvorlighetsgraden av forkjølelse.
- Under COVID-19-pandemien ble kliniske studier med intravenøst vitamin C gjennomført i flere land.
🔬 Vitenskapelig hyllest: Linus Pauling Institute, grunnlagt i 1973 ved Oregon State University, fortsetter i dag å drive banebrytende forskning på mikronæringsstoffer og optimal ernæring for helse.
Hva er de viktigste årstallene i Linus Paulings liv?
Født i 1901, nobelprisen i kjemi i 1954, Nobels fredspris for året 1962, overbevist om høye doser vitamin C fra 1966, forfatter av tre bøker mellom 1970 og 1979, død i 1994, 93 år gammel.
| År | Hendelse | Betydning |
|---|---|---|
| 1901 | Født i Portland, Oregon | Sønn av en apoteker i Oregon |
| 1931 | Første arbeider om den kjemiske bindingens natur | Grunnlaget for moderne strukturkjemi |
| 1954 | Nobelprisen i kjemi | Den kjemiske bindingens natur |
| 1962 | Nobels fredspris, utdelt i 1963 | Kampanje mot prøvesprengninger |
| 1966 | Går over til 3 g vitamin C per dag | Etter møtet med arbeidene til Irwin Stone |
| 1968 | Innfører begrepet « ortomolekylær medisin » i Science | En ny retning oppstår |
| 1970 | Vitamin C and the Common Cold | Bestselger, stor utbredelse |
| 1976 | Vitamin C, the Common Cold and the Flu | Utvidet utgave av den forrige |
| 1979 | Cancer and Vitamin C, sammen med Ewan Cameron | Starten på kreftkontroversen |
| 1979 og 1985 | Randomiserte studier ved Mayo Clinic | Ingen effekt påvist peroralt |
| 1986 | How to Live Longer and Feel Better | Sammenfatning av tesene hans |
| 1994 | Død i Big Sur, California, 93 år gammel | Han tok fortsatt rundt 12 g per dag |
Hva står igjen av tesene til Pauling i dag?
Lite når det gjelder forebygging av forkjølelse i befolkningen generelt, mer hos personer utsatt for hard fysisk belastning, ingenting innen kreftbehandling peroralt. Spørsmålet om administrasjonsvei er derimot fortsatt åpent.
| Det Pauling hevdet | Det dataene viser |
|---|---|
| 1 gram per dag forebygger forkjølelse | Ikke bekreftet i befolkningen generelt: Cochrane-oversikten fra 2013 finner ingen reduksjon i forekomsten (relativ risiko 0,97), men en varighet forkortet med rundt 8 % hos voksne og 14 % hos barn. |
| Vitamin C beskytter kroppen under kraftig belastning | Bekreftet i dette særtilfellet: hos maratonløpere, skiløpere og soldater utsatt for kulde er forekomsten av forkjølelse halvert (relativ risiko 0,48). |
| Høye orale doser virker mot kreft | Ikke bekreftet: de to randomiserte studiene ved Mayo Clinic, publisert i 1979 og 1985, fant ingen effekt peroralt. |
| Det er nok å øke dosen | Nyansert: farmakokinetikken viser at oral tilførsel metter plasmakonsentrasjonene, noe infusjon omgår. Pauling og Cameron hadde ikke skilt ut dette punktet, som forklarer en del av uenigheten med Mayo Clinic. |
| Ortomolekylær medisin er en egen disiplin | Ikke tatt opp som sådan av den akademiske medisinen. Tanken om individualiserte inntak finnes derimot i klinisk ernæring. |
Hva er ortomolekylær medisin?
Begrepet Pauling lanserte i tidsskriftet Science i 1968: å optimalisere konsentrasjonen av molekyler kroppen allerede har. Tanken om at optimale vitamindoser overstiger de tilstrekkelige, er fortsatt omdiskutert.
Pauling oppfant begrepet «ortomolekylær medisin» i 1968 i en artikkel publisert i tidsskriftet Science. Dette konseptet — å behandle sykdommer ved å optimalisere konsentrasjonene av molekyler som er naturlig tilstede i kroppen — åpnet en terapeutisk vei som, selv om den er kontroversiell, opplever fornyet interesse.
Hans grunnleggende intuisjon — at de «optimale» dosene vitaminer langt overstiger de «tilstrekkelige» mengdene for å unngå mangler — utforskes nå vitenskapelig med verktøy han ikke hadde til rådighet.
FAQ
Referanser: Pauling L. (1970). Vitamin C and the Common Cold. | Cameron E., Pauling L. (1976). PNAS. | Hemilä H, Chalker E. (2013). Cochrane Database Syst Rev. | NIH / Linus Pauling Institute (2004). | Carr AC, Maggini S. (2017). Nutrients.